God IP-strategi er god business

Tenk om det var én ting dere kunne gjøre for å få opp lønnsomheten, komme bedre i posisjon og få økt tillit i markedet. Bedriftens største verdi ligger i menneskene som jobber der. Og selvsagt tar dere vare på de ansatte. Men tar dere vare på det de kan?

Bedriftens IP – altså deres immaterielle verdier – har sitt utspring i mennesker. Det dere lever av, er bedriftens helt spesielle kombinasjon av kunnskap, kreativitet og personlige egenskaper. Dere skaper verdi for andre ved det dere leverer.

Hvordan kan dere også øke deres egen verdi? En riktig god start er å ta kloke beslutninger om immaterielle verdier.

Fotorettigheter: Nerderiket AS

Det er lurt å vurdere risiko og sikre det som er verdifullt for dere.

Trygge beslutninger med IP-strategien på plass

Driver dere næringsvirksomhet, er det avgjørende med kunnskap om hvordan dere best kan forvalte de immaterielle verdiene deres.

Mens en strategi er en overordnet plan som beskriver hvordan bedriftens mål skal oppnås med tilgjengelige midler, er taktikk de små stegene underveis. Taktikken må være i henhold til strategien, men den er ikke strategien.

Når det kommer til IP-strategi handler den om hvordan bedriften skal forholde seg til alt fra arbeidskontrakter og fortrolighetsavtaler, til bedriftshemmeligheter og registrerte rettigheter som varemerke, design og patent – både egne og andres.

Mange forveksler IP-strategi med rent taktiske handlinger. IP-strategi handler ikke om å søke patent på bedriftens nyeste oppfinnelse, registrere varemerke for firmalogoen eller velge hvilke land patentsøknaden skal videreføres i. Dette er taktiske grep, og i bedrifter uten en god IP-strategi vil ofte avgjørelser av denne typen bli tatt forhastet og uten tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

IP-strategien er det som ligger bak disse avgjørelsene. Den setter ord på hvorfor og hvordan IP kan ha betydning for realiseringen av virksomhetens forretningsmål. En IP-strategi kan danne grunnlag for at dere:

  • oppdager de immaterielle verdiene deres.

  • vet hvilke alternative beskyttelsesmåter som finnes, og hva dere skal velge i hvilken situasjon.

  • er orientert om hva dere kan – og ikke kan – gjøre i markedet.

  • gjør kloke investeringer i utvikling av nye produkter og tjenester.

  • har oversikt og kontroll, og dermed også økonomisk forutsigbarhet.

  • kan ta trygge, gode avgjørelser for deres immaterielle verdier.

Dessverre er det mange som ikke oppdager verdien i en god IP-strategi før de havner i konflikt og problemer. Da er ofte gode råd bokstavelig talt ganske dyre.

Konflikt og problemer? Hva da for eksempel?

Det er vanskelig å vite det man ikke vet … For å unngå problemer med immaterielle verdier, er det nødvendig med grunnleggende kunnskap om hvilke IP-problemer som kan oppstå.

Konflikter som gjelder immaterielle verdier og rettigheter, blir ofte personlige. Immaterielle verdier er jo nettopp verdier som har utspring i personlig kunnskap og kreativitet. Det kan oppleves vanskelig på mange måter, når det blir krangel rundt dette – de stridende partene er gjerne (tidligere) venner, kolleger, arbeidsgiver og arbeidstaker, eller forretningspartnere.

Dette er utrivelig på det menneskelige plan – og det kan være svært dårlig business.

Vanlig IP-trøbbel kan være:

  • Deres immaterielle verdier brukes av andre, uten samtykke.

  • Dere tror feilaktig at dere har rettigheter, men de viser seg å tilhøre noen andre.

  • Dere blir beskyldt for å gjøre inngrep i andres rettigheter.

For å navigere så godt som mulig utenom denne type problemer, er det altså smart å få på plass IP-strategien deres. Men hva betyr det? Skal dere lage enda et dokument som skal ta seg bra ut i en gjenglemt mappe et sted?

Nei. Overhodet ikke.

Dette bør IP-strategien inneholde

Hensikten med en IP-strategi, er å nå de store, overordnede forretningsmålene ved fornuftig beskyttelse, utnyttelse og styring av immaterielle verdier. IP-strategien bør derfor bestemmes ut fra bedriftens forretningsmål. Siden ulike bedrifter har ulike mål, vil en god IP-strategi se forskjellig ut fra bedrift til bedrift.

Likevel er det noen fellestrekk, og en god IP-strategi omfatter i alle fall å ta stilling til disse seks punktene:

  1. Forretningsmål – hvor skal dere?

  2. Hensikten med IP – på hvilken måte kan IP spille en rolle for å nå forretningsmålene?

  3. Status – hva har dere?

  4. Dokumentasjon – kan dere bevise hva dere har?

  5. Risikovurdering – hva finnes i omgivelsene?

  6. Beskyttelse/tiltak – hva må vi gjøre?

Punktene kan med fordel gjentas regelmessig.

Foto: Ida Erlandsen

… og slik får dere nytte av det – i praksis

Det er mange fordeler med å håndtere de immaterielle verdiene på en god måte. Her er noen eksempler:

Dere unngår at nøkkelansatte tar med seg kunnskapen sin ut av bedriften. Dere har jo dokumentasjonen i orden, og de ansattes kunnskap kan videreføres hos dere, selv om noen slutter.

Dere unngår å investere i utvikling av teknologi som det senere viser seg at allerede eksisterer. Som del av IP-strategien har dere nemlig analysert hva som finnes i omgivelsene.

Dere har beskyttelse i dokumentasjon og klare avtaler, og dermed unngår dere å bli stående hjelpeløse hvis bedriftshemmeligheter lekker ut.

Fordi dere bruker kontrakter, fortrolighetsavtaler, registrerbare rettigheter som varemerke, design og patent, arbeidskontrakter og samarbeidsavtaler på en hensiktsmessig måte, unngår dere uenigheter om eierskap.

Dere unngår tap av rettigheter ved å sørge for korrekt overdragelse for eksempel ved kjøp og salg av patenter, ved sammenslåing eller oppkjøp av bedrifter – og ved arbeidstakeroppfinnelser.

Forundersøkelser for varemerker er en del av IP-strategien, og dere unngår å komme i navnekrangler eller ende opp med å måtte endre produktnavn og slagord.

På samme måte unngår dere å uforvarende ta dere til rette med andres immaterielle verdier, og ende opp med utrivelige advokatbrev. Dere holder dere jo orientert om hvilke rettigheter andre har.

Og – ikke minst: dere unngår at viktige immaterielle verdier blir liggende ubenyttet. Deres ansatte får god opplæring i immaterielle verdier, så de vet hva de skal se etter.

Hva nå?

Det er dere som kjenner hvor skoen trykker, men ett av disse fire punktene kan være et godt sted å begynne:

Fotorettigheter: Unsplash

  1. Gjør en vurdering av om IP kan ha betydning for dere. I så fall, på hvilken måte?

  2. Gå gjennom det dere har av kontrakter og avtaler. Hva står det om IP?

  3. Opplæring om IP i deres bedrift. Kan dere nok til å ta gode avgjørelser på dette området?

  4. Risikovurdering. Hvilke andre aktører finnes det på deres felt, og hvilke registrerte rettigheter har de?

Hvis dette var interessant for deg, vil jeg anbefale å ta en titt på tjenesten Gjennomslag®.

Forrige
Forrige

Når bør du tenke på varemerke?

Neste
Neste

Varemerke – et kjennetegn